Jeg tenker det er greit å skrive denne lille historien mens følelsene enda er ferske. Egentlig vil jeg legge meg ned å grine, slo noe, hive stenger i skæven, tørke en geit! ÆÆÆÆÆÆ!!!

På forhånd beklager språk og andre skrivefeil.

Vel en VAKKER sommerdag i Bergen med temp på rundt 14…. Jeg stikker ut for å kaste litt med SØ utstyret (Merk stang med maks vekt på 33gram!!!) etter SØ. Jeg tester litt rundt i Arnavågen til jeg kommer til 100 metersgrensen til Elva. For første gang i år ser jeg laks hoppe. Ja artig det, men jeg får aldri en av dem så jeg fisker etter sø. Jeg ser en hoppe flere ganger ganske nærme meg, to steder hopper den og bytter på. Litt ut og til ventre og litt ut og til høyre. Nesten samma plassen. Jeg hiver på en stor hvit Toby og kaster ut mellom der den hopper. Ganske pent kast om jeg for si det selv.

VEEEEEEEEL…… Der smalt det laks på… Jeg kjenner det napper, men det smeller ikke som jeg har hørt det gjør på laksefiske i sjøen. Jeg gjør et godt tilslag og der merket jeg fort at jeg hadde noen kilo med problemer i andre enden. Å faen tenkte jeg mens jeg hørte snellen min skrek av snøret som ble dratt ut i fjorden. Den tok i første raset sikkert 60 meter. Den var ikke så tung og dra inn en del meter før den fant ut at den ikke likte det, og raste en flere meter ut igjen.

Snøret jeg bruker er fire line 0,16mm…. Så jeg tar det med ro. Andre folk ser jeg har en svær fisk på og løper mot meg for å hjelpe. Etter noen ut ras og innsveivinger nærmer laksen seg, jeg styrer den pent mellom flere båter og bøyer og alt annet drit de har funnet på å dynke ut i Arnavågen. Det var som å spille Operasjon med parkinson… (hvis det har noen betydning).

Vi fikk først et skikkelig godt øye på den når den lå helt nærme steinkanten. Hadde jeg hatt en klepp kunne jeg lett kleppet den, men jeg fikk hjelpe av en eldre dame som hadde min latterlige lille ørret håv. Det kom fra en av de eldre på siden: Det e no pinadø ikkje plass til dette greine der i den håven.. Takk, jeg vet det nå..

Når fisken hadde kommet og vist seg inntil steinen gjorde den ett utras men jeg tok sjansen på snøret og den myke stangen og prøvde å halvveis “vinsje” den inn. Jeg fikk den nesten helt inn til den fant ut at bøyer er drit kule å leke med. Da dro den rett mot den ene bøyen uten at jeg hadde sjans å stoppe den. Mens den tar seg en dans rundt bøyen forteller en av de eldre og et par andre fiskere som er erfarene laksefiskere at dette er en laks på MINST 6-7 kg. Ja….. En minst 6-7 kilos laks, som nå har det fett med å danse rundt kjettingen til en bøye!!!::!:!:!::::…!!!!!!!

Jeg ser om han selv klarer p komme seg løs men det nytter ikke. Jeg kaster av meg klærne mine for å hoppe utti med kniven i kjeften ( ikke i kjeften da men i handa, men det hørtes kulere ut slik) for å ta laksen. Men der sleit den seg… Der sto jeg da, med buksa på knæra med en kniv og et slapt snøre. Laksen gjorde det som så ut et seiers hopp før den dro videre… Jeg var helt skjelven og det kokte i følelser. Det var den største fisken jeg noen gang hadde fått! Og på slikt utstyr da!! OG ETTER SÅ MANGE TURER ETTER LAKS!!!

Bøyen den slet seg i kunne jeg nesten rekke om jeg strakk meg ut mot vannet. Da var det bare å kle på seg, grine litt, ta noen bilder, ringe konen for å få trøst og deretter mamma for enda mer trøst. Det er ikke bare dumt at jeg mista fisken, men at den nå svømmer rundt med sluk i kjeften. Men det så ikke ut som det plaget han så veldig siden han fortsatte å hoppe som før bare enda nærmere land. Nesten for å plage meg!

Jeg heiv på en sølv Toby og tok noen kast til. Et par kast senere nappet det kraftig i stanga. Der var han igjen. Der var han FAEN MEG IGJEN! Men han tok ikke, kun nappet. Det boblet av vannet med strøm fra haleslaget til fisken. Jeg var helt fra meg. Der hadde jeg to sjanser!!! Tenk hvor kult det hadde vært om jeg fikk den fisken med sluken hengende i kjeften da!

Jeg kastet litt videre ut kvelden og så flere laks som hoppet og vaket. Det er noen svære laks i fjorden og på vei opp elven nå. Rett før jeg dro trodde jeg at jeg så en liten Nise. Men det var laks det og. Den var minst dobbelt så stor. Sikkert en 15 kilos! Et monster. Herregud, nesten glad jeg ikke fikk på den. Jeg tror ikke jeg hadde hatt sjans til å dra den opp.

Det var grisefett å ha på en slik fisk, men sinnsjukt fælt og trist å miste den, og i tillegg i en forbanna bøye!! Jeg skal værtfall bestille flere av de slukene og fortsette å fiske der. Kansje jeg får en i sommer. De som følger meg vet jo at jeg ble utsatt for noe av det samme i fjor og når jeg fikk min første laks i elv.. Jeg får trøst meg med at når jeg endelig får den laksen, så vil opplevelsen være større. Forhåpentligvis…

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *