Mange som har startet med fluefiske sliter med det å komme over den lille kneiken til viderekommen, trenger å lære mer eller lurer på spesielle ting innen fluefiske. Her sammen med Erlend Vivilid Nilssen kommer en guide på nettopp det!

Dette er hvordan du kommer deg fra nybegynner til viderekommen! 

Skrevet av Stramt Snøre og Erlend Vivelid Nilssen

Anonnse

 

 – Det tar ikke lange tiden før en som nettopp har tatt i en fluestang til han klarer å få fluen ut på vannet. Ikke alltid så delikat og presantasjonen er jo ikke akkuratt det beste. Hva er den vanligste feilen nybegynnere gjør når de kaster og hvordan kvitter de seg med den for å komme videre?

De vanligste feilene er veldig ofte at man ikke venter lenge nok på bakslengen fordi man er redd for å huke bakken bak seg, og at man ikke har kontant nok stopp i fremkastet når man skal legge fluen ut. Kombinasjonen av disse to feilene er at man ofte får en griserumpe, og snøret med fortom kollapser i en klump foran dem på vannflaten, et kast uten energi. Eneste måten å kvitte seg med dette på er å trene, og være bevisst på hva man gjør – vente ut bakslengen slik at stangen får ladet skikkelig og avslutte fremkastet med en kontant stopp, klarer man å time dette riktig så løser stang og snøret dette nærmest av seg selv. PS: ikke nødvendig å bruke mer kraft i kastet for å stoppe kontant, her er det for mange som overkompanserer dårlig teknikk med for mye kraft. Ved fluefiske er det teknikk som gjelder og ikke kraft.

– Når det gjelder presantasjon av fluen så har jo det mye og si. Hvis man i eksempel fisker med en klasse fem med tørt etter ørret. Tips til kaste metode, hvor stopper stanga og teknik? / type øvelse?

Når man skal presentere en tørrflue uavhengig av klasse på stang, så er det viktig at man har en høy kontant stopp i fremkastet, da får fluen tid til å vende over før snøret legger seg på vannet. Med litt trening  kan man på denne måten også legge etter litt slakk i linen, som vil gi fluen noen ekstra meter fri  drift om man for eksempel  fisker i elv.

– Når man har fisket i et par år som nybegynner. Hva er uvanene man må legge vekk som fleste nybegynnere har og hvorfor? 

Ikke lett å svare på dette da det ofte er veldig individuelt. Men det første jeg mener man bør kvitte seg med er å legge begrensninger for seg selv og eget fiske. Det går fint an å fiske med flue selv om man ikke kaster perfekt, det går fint an å fiske med flue i saltvann, det går fint an å fiske med flue fra båt, det går fint an å fiske med flue i mindre elver og bekker, det går fint an å fiske med flue selv om det blåser ute, det går fint an å fiske med flue selv om det ikke vaker osv. Det er mulig å fange fisk på flue under de aller fleste forhold, man må bare komme seg ut å gjøre det, lære og erfare, så har man alle muligheter i verden til å ha det moro med fluestangen.

 

– Når man får sine første 2-3 snører lærer man seg å bli kjent med dem, sin kastestil og aksjon i sin stang. Når man skal ha nye fluesnører så er det mange som står stille. Har du noen tips til dem i type valg, hva de skal tenke på og evt se etter?

Første man må finne ut av før man skal skaffe seg en ny line er hvorfor og hva er man skal bruke den til. Jeg anbefaler alltid WF liner med relativt korte klumplengder, gjerne 9-12 meter klump, til ferskere fluefiskere. Dette for at de enkelt skal få respons i snøre og kunne lade raskt uten å måtte ha for lange overheng i kastene. Vurderer man å kjøpe seg en synkeline er det hovedsakelig to liner man bør fokusere på i første omgang, det er en fast intermediate line som dekker det meste fra like under overflaten ned til vel en meters dyp, eller en synk 3 line hvor man enkelt kan fiske mellom en og tre meters dyp.  Har ikke lyst å gå inn på merkevarer, det får bli opp til den enkelte. Har man mulighet til å reise på en messe, eller prøve forskjellige liner som kanskje noen bekjente allerede har så er dette selvsagt en stor fordel før man bestemmer seg for hva man skal kjøpe.

 

– Du har jo fisket i mange år og bundet fluer i vel så mange. Hvordan gikk du fra nybegynner til å bli bedre eller proff. Hva var dine uvaner som du måtte legge vekk, og hva måtte du fokusere på i type tekniker og annet for å komme deg videre?

Nå begynner det å bli såpass lenge siden at jeg faktisk ikke husker eksakt hva jeg slet mest med, men sannsynligvis hadde jeg alle de problemene som alle andre har. Men jeg trente mye ekstra kasting de første par årene, det gjorde jeg bevisst for å takle alle situasjoner, mye vind trange områder uten særlig baksleng og så videre. Jeg gikk også på et par kastekurs for å få direkte feedback fra noen som kunne det bedre enn meg selv.  På den måten lærte jeg å kaste vanlig overhåndskast, baklengs, spey og alle andre spesialkast. Når man fisker mye så går etter hvert det meste på rein automatikk, så det var nok antall timer med fluestang i hånden som var avgjørende, som det er med alt annet, det man trener på – det mestrer man til slutt.

– Noen går gjerne for et nybegynner set når de kjøper sin først stang og snelle. Når man skal hoppe videre. Hva vil du si er riktig valg når man skal oppgradere og hva må man tenke på?

Et nybegynner eller allround sett holder i massevis til det aller meste, men om man ønsker å skaffe seg noe nytt så bør man velge noe som forenkler fisket sitt. Man skal tenke på hva man har behov for, hvilke type fluefiske man ønsker å bedrive. Skal man for eksempel ha en stang til nymfefiske i elv, så velger man gjerne en lett (klasse2-4) 10 fot stang, stangen egner seg spesielt til denne typen fiske – men vil ikke være perfekt til tørrfluefiske for eksempel.  Og slik velger man innenfor den type fiske man skal bedrive, spesialisere utstyret mer mot den enkelte teknikk.  Her mener jeg man bør rådføre seg med noen som kan det og ønsker at du skal få mest mulig ut av utstyret du  velger, bekjente eller  sportsfiskebutikker er ofte en trygg kilde til riktig info. Den dummeste feilen man kan gjøre er å stille spørsmålet i et forum eller en gruppe på FB, da vil man få tusen forskjellige svar og man står like blank igjen.

– Den berykta bakslengen er det mange som sliter med inkludert meg. Noen sier vent til snøret har rullet seg helt ut, andre sier bruk «tjuvstarten», der du starter kastet rett før den ruller ut, men uanset vil grisehalen komme. Hva gjøres mest feil her, og hvordan kvitter man seg med grisehalen og mestrer bakslengen?

Jeg sier vent til snøret har rullet ut. ”Tjuvstarten” anbefaler jeg ingen å bruke, da det skaper enda større ubalanse i stangen enn det allerede er i utgangspunktet, med en tjuvstart vil du overbelaste stangen midtveis i framslengen og tuppen vil bryte den rette linjen den allerede har startet, resultatet vil være at du legger til deg enda en ”kastefeil”. Den enkleste måten å kvitte seg med griserumper på er å kaste i ”rette linjer”, en måte å lære seg å gjøre dette på er å evt se filmen til Andreas Fismen ”Rette linjer” for så å trene på det, eller man kan få veiledning og direkte feedback av en som kan kaste uten griserumper for eksempel  en kasteinstruktør.

– Lengdekast er ikke akkuratt det man tenker på i fluefiske. Men i noen elver må det kastes langt. Tips til de som enten ikke klarer å få ut de siste meterne eller hvorfor snøret krøller seg når man prøver?

Lær å bruke dobbeltrekk, dette gir linen mer energi og hastighet, og gir deg lett 5-10 meter lengre kast om man lærer det skikkelig. Du klarer ikke kaste langt før teknikken sitter skikkelig først.

– Ekstra utstyr i fluefiske. Det finnes jo mengder med ekstra utstyr til alle priser. Har du noen formening om: Mer er bedre eller mindre er bedre, hva er det du alltid har med deg på tur av ekstrautstyr til fluefiske (type ting som henger på vesten eller i tasken)

Mer er ikke alltid bedre enn mindre, men det finnes noen ting jeg aldri reiser på tur uten.

  • Fortoms-klipper har jeg alltid med.
  • Forceps (krokutløser tang) er alltid med, du sparer mange fluer på å ta dem forsiktig ut med en forceps enn med klønete fingre, sparer også fisken for ekstra sår om man ønsker å sette den tilbake – man kan også enkelt knipe ned mothaken på kroken med en forceps, stor fordel om man ønsker å sette tilbake fisk uten for store sår i munnen.
  • Tørrflue fett, viktig for å preparere og impregnere tørrfluene for best mulig flyteevne.
  • Ristepulver, for å tørke våte/slimete tørrfluer før de prepareres på nytt med fett.
  • Ekstra spoler med spissmateriale (fortom), kjedelig å gå tom når man står i felt.
  • Håv, viktig for enkel og skånsom landing av fisk dersom man ønsker å gjenutsette fisken.

Utover dette så er det bare fantasien som setter begrensinger, men det er de viktigste tingene jeg har med i tillegg til stang, snelle og fluer selvsagt.

– Andre tips til hvordan man kommer seg videre og hvordan bli en bedre fluefisker?

Fisk sammen med andre, på dem måten er det lettere å lære av hverandre eller raskere knekke koden  sammen når man er ute i felt. Ikke minst er det kjekkere å dele opplevelsene sammen med noen andre innimellom.

 

– Flueverdnen er jo stor det er uendelig med fluemønster og fluer å velge mellom. Dine topp ti fluemønstre (hvorfor, tid på året, type vann de brukes i)

  1. Vertikal-mygg , egenprodusert myggklekker som henger i filmen. Fra mars og utover hele sesongen, fisker mest med den i stillevann, men også i elv.
  2. Fallskjerm dun, tørr døgnflue imitasjon som kan bindes i alle størrelser og fargekombinasjoner,  med forskjellige varianter av denne kan du imitere så å si alle døgnfluer i både stillevann og elv, mai til september.
  3. Elk-hair caddis, tørr vårflue imitasjon som også imiterer steinfluer uten problemer. Bruker den hovedsaklig i elv fra april til september.
  4. Førde Muddler, egenprodusert muddler variant. Imiterer ikke noe eksakt, men flytter mye vann og lager mye liv under inntrekk – fungerer som en attraktorflue som fremprovoserer mye hugg iløpet av en sesong. Fisker den stort sett i stillevann fra april til oktober.
  5. Wolly bugger, fortynget streamer som jeg varierer i farger, oftest svart eller oliven. Imiterer småfisk og øyenstikker-nymfer, eller rett og slett bare en god matbit for fisken. Fisker den både i stillevann og i elv, hele året rundt.
  6. Hareøre nymfe, imiterer særlig døgnfluenymfer men også andre nymfer og larver. Varierer den i størrele etter hvilket insekt som er mest relevant for tiden. Fisker den i både stillevann og elv, hele året rundt.
  7. Fasanhale nymfe, imiterer særlig døgnfluenymfer og steinfluenymfer. Varierer den i størrelse etter hvilket insekt som er mest relevant for tiden. Fisker den i både stillevann og elv, hele året rundt.
  8. Pearl-bach, egenprodusert diawl-bach variant som imiterer hovedsaklig fjærmygg larver. Fisker den stort sett i stillevann hele sesongen, men mest brukt fra mars til juni.
  9. Quill Shuttlecock, klekker som imiterer det meste av insekter som klekker i vannfilmen, henger vertikalt i vannfilmen lik Vertikal-myggen. Bruker den mest under døgnflue klekkinger. Hovedsaklig elv, fra mai til september.
  10. Claret Bumble, busteflue/våtflue som ikke imiterer noe spesielt men kan samtidig bli forvekslet med mye. Bruker den hovedsaklig som en attraktor flue i stillevann april til oktober.

Det er mine ti favoritt fluemønstre i ferskvann, med variasjoner i størrelser og fargekombinasjoner kan man imitere nesten hva som helst og fange fisk under så og si alle forhold om man har disse mønsterene i flueboksen.

– Fortom – Det er mange som kjøper div fortomer osv. Hvor lenge varer en fortom? Hvis du har en fortom fra året før, burde den kastes? Og er det vits å kjøpe tapert fortom?

Det kommer helt an på hvilke fortom eller spissmateriale man har kjøpt og hvordan man oppbevarer dette. Spoler som har lagt i fluevesten over lang tid og har vært utsatt for fuktighet, sollys og mange temperaturforandringer kan ta skade av dette og bli svakere, men det er enkelt å sjekke dette før man reiser på tur, virker den fortsatt sterk og fin så er den sannsynligvis også det, men ryker den veldig lett (lettere enn den bør), så må den skiftes ut. Ingenting er surere enn å miste fin fisk på råtten spiss, det skal ikke skje, og kalles latskap fra fiskeren sin side, det skal sjekkes på forhånd. Fluorcarbon er dyrere enn monofilament, men har ofte også en lengre levetid enn monofilament, også denne skal sjekkes før bruk. Taperte fortommer er abolutt vits å kjøpe, jeg bruker det selv særlig under tørrfluefiske da det hjelper godt på presentasjonen av fluen. Det vil også være lettere å kaste tyngre fluer med en tapert fortom. Men jeg anbefaler alltid å skjøte på spissmateriale på en tapert fortom, da kan man klippe og knyte fluer på spissen, i stedet for å klippe på den taperte fortommen som ellers ville blitt kortere og kortere – tjukkere og tjukkere.

– Siste spørsmål: Er det noen andre tips eller tanker du vil dele med dem som enten starter som fluefisker, eller vil komme seg over kneiken fra nybegynner til viderekommen?

Fisk masse, ikke sett begrensninger for eget fiske, man kan utøve sporten under alle forhold. Jo mer man fisker  jo mer erfarer man og jo bedre blir man til å fiske – ikke alltid fangsten som teller, men det er vanskelig å stikke under en stol at det er moro å fange fisk når man først er på tur. Kjøp en bellybåt, da har man vanvittig mange flere muligheter til moro fiske i vann som ofte er mindre interessante om man som fluefisker må gå fra land med vanskelig vading og dårlig baksleng.  Ikke vær redd for å fiske under vann med nymfer og streamere, lett å glemme at fisken faktisk bor under vann i dette tørrflue-hysteriet som oppstår i enkelte grupperinger.

Følg Erlend på youtube HER:

Er du helt ny på fluefiske? Les fluefiske guide for nybegynnere her:

Guider

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *